Før du bestemmer deg for å ta opp et forbrukslån, er det veldig viktig å ha en god oversikt over din privatøkonomi, så du vet nøyaktig hvor mye du kan betale i avdrag hver måned, og så du unngår å bli overrasket over uventede regninger.
En fellesnevner for de fleste som opplever økonomiske problemer, misligholdte lån og skyhøye inkassoregninger er at de ikke har god nok oversikt over økonomien sin. Når man begynner å komme på etterskudd med regningene og opplever at det er tomt på kontoen mot slutten av måneden, er det lett å falle for fristelsen til å slutte å åpne nye brev som kommer i posten. Det kan ofte kjennes både ubehagelig og deprimerende med en ny regning eller et nytt inkassovarsel, når man allikevel ikke har penger til å betale. Den beste måten å unngå å komme i en slik situasjon, er ved å ha god oversikt over økonomien og vite nøyaktig hvor mye penger som kommer inn på kontoen hver måned, og hvor mye penger som går ut.
Lag et budsjett
Vi har sagt det mange ganger tidligere, men det kan ikke nevnes ofte nok; Det aller viktigste grepet du kan ta for privatøkonomien din, er å lage et godt budsjett. Det høres kanskje ut som mye jobb å sette opp et budsjett, men det trenger hverken å ta lang tid eller å være spesielt komplisert. Det finnes egne apper for både Android og iOS du kan bruke for dette. En del banker tilbyr også egne budsjettløsninger som en integrert del av nettbanken, der transaksjoner på kontoen automatisk blir ført mot ulike budsjettposter. Det enkleste er dog ofte det beste, og det finnes en mengde gratismaler for Excel, der et typisk husholdningsbudsjett er satt opp og det eneste du trenger å gjøre er å fylle inn tallene.
Når du skal finne frem tallene som skal inn i budsjettet, lønner det seg å ta utgangspunkt i gamle kontoutskrifter, noe du sannsynligvis kan finne i nettbanken. Gå 4-6 måneder bakover i tid og oppsummer alt av inntekter og utgifter. For de fleste er inntekten relativt stabil fra måned til måned, mens utgiftene kan variere en del. Noen faste utgifter, som telefon og Internettabonnement må gjerne betales en gang i måneden, mens andre utgifter som årsavgift på bilen og NRK-lisensen bare kommer en enkelt eller to ganger i året. Summer opp alle utgifter, fordel dem på de kategoriene du har i budsjettet, og del på antall måneder i året. Hvis du for eksempel betaler 30.000kr. I året i forsikringer, men du betaler dette på bare fire årlige terminer av 7.500kr., deler du rett og slett denne summen på lengden på terminen, som i dette tilfellet er 3 måneder, og putter resultatet, 2.500kr. Inn i budsjettet.
I tillegg til de faste utgiftene må du også få en oversikt over variable utgifter. Dette kan være alt fra helgeturen til London, til en pølse på Narvesen. Det er ofte ikke så enkelt å vite nøyaktig hvor store de variable utgiftene er, men det er desto viktigere å få oversikt over dette, da dette for de fleste er et område der det er forholdsvis enkelt å kutte, og dermed spare penger.
Sett av penger til sparing
Hvis du ikke allerede sparer litt hver måned, kan det å lage et budsjett være en ypperlig anledning til å starte på dette. Når du beregner hvor mye du kan klare å betale ned på et forbrukslån hver måned, bør du legge inn et beløp i budsjettet som avsettes til å bygge opp en økonomisk buffer. Dette trenger ikke nødvendigvis å være et veldig stort beløp, noen få hundre kroner hver måned er en grei start. Hvis du ikke er super disiplinert, kan det være lurt å sette opp et automatisk trekk fra lønnskontoen til sparekontoen, på den datoen du normalt mottar lønn, slik at du automatisk får den månedlige sparingen gjort, og ikke fristes til å bruke pengene på unødvendig forbruk i stedet.